Den 8. mars 2018

jkl1ncj0g5xd3gaccnwmgyzqScreen Shot 2013-02-24 at 18.08.16For første gang er jeg mer tenksom enn glad for datoen.

Jeg er lei av all prat om hvor flink Norge har vært – sammelignet med andre land – til å likestille menn og kvinner; og hvor dårlig Norge har vært til å ikke klare å gjøre ting enda bedre for kvinnene i landet.

Jeg er lei blomstene, gratulasjonene, det politiske vrøvlet og tog. Det hjelper ikke. Å gjenta titusen ganger at “menn og kvinner må ha likelønn for likt arbeid” er ikke tilstrekkelig. Norge er et flott eksempel på det. Så, la oss si det igjen: lik lønn for likt arbeid er ikke tilstrekkelig for å fremme likestilling. Der, så er det sagt. Nå kan vi gå videre til noe annet som kan få Norge ett steg nærmere en reell likestilling.

Jeg har forstått det slik at kjønnsforskning i Norge ignorerer de biologiske og evolusjonære forskjellene mellom kjønnene. Statistikkene viser oss, gjentatte ganger, at menn og kvinner er nokså konservative i karrierevalgene. Kvinnene bruker mer tid på husarbeid enn menn. De blir også hjemme med barna mens mannen er ute på jakt. De gir opp jobben eller takker nei til lederstillingene for å støtte mannens karriere. Jeg tror ikke at jeg trenger å liste opp forskjellene tallene har vist oss over tid.

Likestilling bør innebære muligheten, for både menn og kvinne, til å være det man er – mann og kvinne. Uansett hvor mye Staten skulle ønske det, så kan vi ikke gjør likestilling til en “mannifisering” av kvinner. Det A4-ark vi må tilpasse oss i det norske samfunnet er ekstremt kvinnefiendtlig.

Dagens “likestilling” handler om å få kvinnen ut av huset og i arbeid i samme grad som menn. Så går vi ut og velger karrierer som ligner på det vi gjorde hjemme: vi blir lærere, sykepleiere, omsorgsarbeidere, butikkmedarbeidere, renholdere osv.

Den norske staten er en mor. Som et individualistisk samfunn, har staten tatt over mange av de oppgavene kvinnene hadde i hjemmet, for så å gi dem tilbake. Men nå utføres de i den offentlige arenaen og for flere samtidig.

Etter en lang arbeidsdag – med hjemmearbeid utenfor huset – kommer vi hjem, utslitte, for å utføre det samme arbeidet for våre kjære. Forskjellen er at om vi ble hjemme, hadde alle oppgavene blitt fordelt i faser – barnas barnehagetid, skoletiden, tenårene, utflytting, full jobb. Slik samfunnet er i dag, sitter kvinnene fast i en eller annen av disse faser, til de blir syke av det. Og når de går av med pensjon, så får de mindre pensjon, for de har tilpasset seg barna over korte og/eller lengre perioder.

Misforstå meg rett. Jeg er lærer selv, og elsker yrket mitt – slik de fleste av oss som har valgt det. Men det er min mening at vi bør respektere det instinktive i oss, det grunnleggende som gjør at kvinner tar mindre risiko enn menn, og at menn føler seg ute av sitt element i hjemmet med barna.

Arbeidsmarkedet er fordelt mellom kjønnene. Og yrkene kan klassifiseres i reproduktive og produktive. Menn velger det produktive, og kvinnene velger det reproduktive. Produktive yrker er de som tradisjonelt ble utførte ute av huset og ga inntekt, og de reproduktive er de som var naturlige for kvinnene, som utførte dem helt gratis i hjemmet – passe barn, gamle, syke, lage mat, vaske tøy, sy osv.

Det som i dag hemmer den berømte norske likestillingen er nettopp verdien av de reproduktive yrkene. Å si at både menn og kvinner som er sykepleiere har lik lønn, eller at både menn og kvinner som er ingeniører har lik lønn høres nesten ut som en vits. I 2018 i Norge er det en selvfølge at slik skal det være. Mitt spørsmål er: når skal en sykepleier, uansett kjønn, ha like høy lønn som en ingeniør? Når kommer vi til å være klare for det? Si 2019, please!

Når skal vi begynne å verne kvinners rett til å være kvinne? Når skal vi verdsette kvinners innsats i hjemmet på like linje som innsatsen gjort av både kvinner og menn ute av huset? Når skal vi forlate oppfatningen om at likestilling er lik mannifisering?

Slik jeg forstår det, er likestilling garantien for at jeg kan være den jeg er.  En kvinne – med livmor, pupper, hardt arbeidende hender, og et tenkende hode.